22/06/2022

Jegerne i Forollhogna har vært kjent for å være blant de aller flinkeste til å rapportere fellingsdata, levere inn kjever og diverse prøver av dyr. De siste årene har det imidlertid vært mindre og dårligere kvalitet på dataene som har blitt levert. Årsakene kan nok være flere, og noe av grunnen er nok korona og avlyste jegermøter.

I år vil vi derfor oppfordre alle jegere til å sette seg skikkelig inn i jegerkontrakten og å delta på jegermøtet i forkant av jakta. Her får dere mye nyttig informasjon om jakta. Husk også at fellingsdata skal leveres elektronisk, men at dere også må levere inn jaktkort og renskrapt kjeve med fullstendig utfylt merkelapp så snart som mulig etter avsluttet jakt.

Innsending av CWD-prøve av dyr eldre enn årskalv er jegerne pålagt og er helt vesentlig for at man skal kunne få en god nok oversikt over utbredelsen av CWD blant villrein i Norge.

Vi minner dessuten om at det nå etter koronaen vil være de vanlige krav til treningsskudd som gjelder rundt om i Forollhogna. For Dalsbygda kreves at det fremvises dokumentasjon på 80 treningsskudd for å få utlevert jaktkortet.  

Totalt ble det for Forollhogna registrert 302 felte dyr (53,7% av de faktisk felte dyra) i hjorteviltregisteret (58,8 % i 2020). Dette er altfor lite da alt av felt rein skal registreres i hjorteviltregisteret. Av disse var 154 stk registrert som kalv og 148 som ungdyr og voksendyr. Registrering gjøres fort og enkelt på www.hjorteviltregisteret.no , alternativt via appen “sett og skutt”. Husk også at jaktkort må leveres inn til rettighetshaver i tillegg inntil hjorteviltregisteret fungerer godt nok som rapportering.

Er du usikker på hvordan du leverer fellingsdata via hjorteviltregisteret? Se her.

Det ble i 2021 sendt inn 139 CWD-prøver av totalt 236 felte voksendyr (58,8%) (62 % i 2020). Her trengs det en skjerping i rutinene til jegerne. Les også saken “for få leverer CWD-prøve”.

Hjorteviltovervåkingsprogrammet ble etablert i 1990 og blant annet Forollhogna og Knutshø er med i dette programmet. Ved tannsnitt blir alle eldre dyr (2 år og eldre) aldersbestemt og kjevelengden målt. Uten data på alder og kjønn er imidlertid denne dataen lite verdt. Det er vekta som først påvirkes av kondisjonen til dyra. Endring i kjevelengde påvirkes først etter lengre tid og en nedgang i kjevelengde over tid er derfor et tegn på nedgang i kondisjon i bestanden. Per i dag er det en del utfordringer med kjeveinnleveringen. Innleveringsprosenten er en ting, men kvaliteten på dataene knyttet til kjevene er en større utfordring da ikke alle fyller ut merkelapp fullstendig, eller ikke fyller ut denne i det hele tatt. Det er veldig vanlig at det leveres inn helt blanke merkelapper og da er kjeven verdiløs. Kjevene som leveres har også variabel kvalitet. Det er en del kjever som leveres med kjøttrester, gjerne pakket inn i en plastpose, eller at man har koker kjeven, noe som ødelegger for aldersbestemmelse ved tannsnitting. Vekt, alder, kjønn og melk i juret er data som MÅ fylles ut på merkelappen.